Grunnboken

Kommunen kan ikke utlever grunnboks informasjon men skal informere om innholdet i den ved en oppmålingssak. Men du har tilgang til å se hva som er oppført i grunnboksbladet.

Hva er grunnboken

Grunnboken er et register over rettigheter som er registrert på en eiendom. Grunnboken har eksistert i flere hundre år og navnet kommer av at den tidligere var en håndskrevet bok, men som i dag er et dataregister hos Statens Kartverk.

Grunnboken inneholder alt fra pengeheftelser (pant) til andre rettigheter som vegretter, fiskerett eller borett som andre eiendommer eller personer har rett til på den aktuelle eiendommen.

Så om for eksempel du har en eiendom, 10/10, som du vet har en vegrett over naboeiendommen, 10/9, vil denne vegretten stå oppført i grunnboken til naboeiendommen 10/9.

Hva er grunnboksbladet

Grunnboksbladet er som en innholdsfortegnelse for hva som står registrert i grunnboken. Grunnboksbladet gir en referanse til hvilken type dokument det er, tinglyst dato, dokumentnummer og en kort beskrivelse av heftelsen eller rettigheten.

Innsyn i grunnboksbladet

Alle kan se hva som er tinglyst i grunnboken gjennom Statens Kartverks nettjeneste Se eiendom.
Du søker opp en eiendom, adresse eller sted i kartet. Trykker på eiendommen og velger "Vis mer informasjon om eiendommen". Det åpnes da et vindu med mer informasjon om eiendommen og hvor du kan bestille eller vise grunnboksbladet.

Om du ønsker å bestille en kopi av et tinglyst dokument (Bestille kopi av tinglyst dokument for en fast eiendom) som står oppført i grunnboksbladet må du vite år og dokumentnummeret som står oppført i grunnboksbladet (for eksempel 2017/1234-1/200)

Slette heftelser eller servitutter fra en eiendom

Den som er rettighetshaver i et tinglyst dokument kan be om å få det slettet fra grunnboken ved å sende inn en signert begjæring til Kartverket. Begjæringen er ikke standardisert så et enkelt brev holder. Slettebegjæringen må være signert av rettighetshaverne.

Slettebegjæringen sendes i et brev til Kartverket

I brevet som rettighetshaverne sender til Kartverket må det oppgis hva slags type dokument som ønskes slettet, hvilket dokumentnummer det har i grunnboken, hvilken dato det er tinglyst og hvilken eiendom eller borettslagsandel dokumentet er tinglyst på. Alternativt kan rettighetshaver skrive en påtegning direkte på det tinglyste dokumentet om at det skal slettes. Merk at pantedokumenter alltid må sendes inn i original dersom de skal slettes.

Rettighetshavers begjæring om sletting, enten den fremgår av et brev eller en påtegning på det tinglyste dokumentet, må ha en orginal signatur fra rettighetshaveren. Kopi av underskriften blir ikke godtatt, og en begjæring om sletting kan ikke sendes via e-post.

Sammen med begjæringen om sletting må det legges ved en gjenpart, dvs. en kopi eller avskrift av slettebegjæringen.

Det koster ingenting å slette fra grunnboken.

Hvis rettighetshaveren er ukjent eller utilgjengelig

Enkelte ganger kan det være umulig å få tak i rettighetshavers signatur, av ulike årsaker. Hvis du ikke vet hvem rettighetshaveren er, men allikevel mener at det tinglyste dokumentet ikke gjelder lenger, kan du be om at dokumentet slettes etter kunngjøring i norsk lysingsblad og lokalavisen. Det er da et vilkår at dokumentet har vært tinglyst i grunnboken i minst 20 år.

Hvis dokumentet er tinglyst for mer enn 30 år siden, eller kun gjelder for en bestemt tid uten mulighet for forlengelse, kan Kartverket vurdere om dokumentets rettsvern er foreldet, og av den grunn kan slettes.

Hvis rettighetshaveren ikke vil signere

Hvis rettighetshaveren nekter skrive under på at dokumentet skal slettes fra grunnboken, for eksempel fordi han eller hun er usikker på om rettigheten faktisk er bortfalt, må uklarheten først avklares. Hvis partene ikke klarer å bli enige, kan spørsmålet bringes inn for forliksrådet eller domstolen.

En rettsavgjørelse som sier at et tinglyst dokument ikke lenger gjelder kan sendes inn til Kartverket, og dokumentet vil da bli slettet fra grunnboken, uten at rettighetshaver har signert. Les mer om tinglysing av rettsavgjørelser.

Hvis rettighetshaveren er død

Hvis rettighetshaveren er død vil arvingene normalt representere den avdøde. Dette gjelder spesielt hvor det er snakk om rettigheter som kan gå i arv. Hvem som er arvinger til den avdøde vil stå på skifteattesten som utstedes hos tingretten. Skifteattesten må sendes inn til tinglysing sammen med en slettebegjæring som er underskrevet av arvingene.

Hvis det står i dokumentet at rettigheten er personlig for den avdøde, og derfor ikke kan gå i arv, kan Kartverket vurdere om heftelsen åpenbart er opphørt og har mistet sitt rettsvern. Den som ønsker at dokumentet skal slettes må da sende inn et brev og forklare at rettigheten var personlig, og legge ved en kopi av dokumentet som skal slettes. Kartverket vil selv kontrollere at rettighetshaveren er død gjennom oppslag i folkeregisteret, og kan i slike tilfeller slette dokumentet uten arvingenes samtykke hvis det er godtgjort at rettigheten var personlig og åpenbart er opphørt. Regelen om dette står i tinglysingsloven § 31.

Huskeliste:

  • Alle dokumenter som sendes inn til tinglysing må sendes i to eksemplarer
    (Det gjelder også ved sletting)
     
  • Øverst til venstre på alle dokumenter som sendes til tinglysing skal det stå innsenderens navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer
     
  • Sletting av dokumenter som er tinglyst i fast eiendom skal sendes til:
    Kartverket Tinglysing
    Postboks 600 Sentrum
    3507 Hønefoss
     
  • Sletting av dokumenter som er tinglyst i borettslagsandeler skal sendes til:
    Kartverket Ullensvang
    Postboks 200
    5788 Kinsarvik

Kontaktinformasjon

John Olav Gautvik
Enhetsleder teknisk
E-post
Telefon 992 89 240
Jan Kristensen
Oppmålingskonsulent
E-post
Telefon 905 37 038

Åpningstider

Vintertid (15. september - 14. mai)

Mandag - fredag:
08.00 - 16.00
 

Sommertid (15. mai til 14. september)

Mandag - fredag:
08.00 - 15.15

Adresse

Eide kommune
Rådhusvegen 7
6490 Eide